The Conjuring er en sånn film som mange elsker å rope ut som «klassisk grøsser», men æ sitt igjen litt mer lunken. Æ gir den en 6 av 10 – og det e ikke fordi æ ikke tåle grøssere, tvert imot. Det her e en film som har masse potensial, men den trødd dessverre i de samme fellene som så mange andre i sjangeren.
Historien? Den ser du komme på mils avstand. Det er ikke dårlig, men heller ikke originalt. Du har sett det før: familie flytter inn i hus, det skjer rare ting, de kontakter noen paranormale eksperter, og så eskalerer det. Standard greier. Skuespillet ligger sånn cirka midt på treet – verken flaut eller imponerende. Det er helt greit, rett og slett.
Men så kommer vi til det som faktisk funker. Kamerabruken er sjukt gjennomført. Lyssettinga, vinklan, det lille grumsete i bildet – det gir stemning. Og musikken? Bakgrunnslydan? Små pust, knirk, og hyl som nesten ikke høres – det e det som virkelig får hårene til å reise sæ. Det e der filmen skremme deg, ikke nødvendigvis gjennom historien eller karakteran.
Som mange andre grøssere i dag, så stole The Conjuring altfor mye på jump scares. Det e en billig måte å få reaksjon, men det blir fort gammelt. En skikkelig grøsser burde ligge og gnage i bakhodet ditt, få deg til å se over skuldra på vei til dass – ikke bare få deg til å hoppe én gang og så ferdig.
Alt i alt en solid skrekkfilm som gjør mye rett teknisk, men som ikke tør å være original. Hvis du e ute etter ei klassisk «fredagskveld med pledd og skvetting»-opplevelse, så funker den helt fint. Bare ikke forvent å ligge våken i flere netter etterpå.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.